Hopp til hovedinnhold

Guider

Sjekkliste for tilgjengelighetsdirektivet (EAA)

Sjekk om tjenesten din omfattes av tilgjengelighetsdirektivet (EAA), hvordan EN 301 549 kobles til WCAG 2.1 / 2.2 AA, og hvilken dokumentasjon du bør forberede.

Av Eivind Pihl Martinsen, Synli.aiSist oppdatert 23. august 2026

Tilgjengelighetsdirektivet (EAA), direktiv (EU) 2019/882, er den første EU-loven som krever at også produkter og tjenester i privat sektor skal være tilgjengelige. Det gjelder i EUs medlemsland fra 28. juni 2025. Denne sjekklisten forklarer hvem som er omfattet, hvordan de tekniske kravene kobles til WCAG, og hva du faktisk bør gjøre – uten skremselsretorikken som konkurrenter lener seg på.

Lov mot standard: EAA og EN 301 549

Hold lov, standarder og webretningslinjer fra hverandre. EAA fastsetter tilgjengelighetskrav for bestemte produkter og tjenester. Etter EAA artikkel 15 oppstår presumsjon om samsvar bare for krav som dekkes av en harmonisert standard når referansen er publisert for EAA i EUs offisielle journal. EN 301 549 v3.2.1 er i dag harmonisert for webdirektivet; den er nyttig teknisk veiledning, men foreløpig ikke en EAA-vei til presumsjon.

Hvordan delene henger sammen
  1. EAA (2019/882)Loven – hva som skal være tilgjengelig, gjelder fra 28. juni 2025
  2. EN 301 549IKT-krav; v3.2.1 er OJEU-harmonisert for WAD, mens en EAA-revisjon pågår
  3. WCAG 2.1 / 2.2 AAWebkriterier som inngår i en bredere vurdering av produkt eller tjeneste

Hvem er omfattet

  • Produkter: datamaskiner og operativsystemer, smarttelefoner, TV-er med digitale tjenester, betalingsterminaler, minibanker, billett- og innsjekkingsautomater, e-lesere.
  • Tjenester: netthandel, banktjenester for forbrukere, elektronisk kommunikasjon, e-bøker, informasjon og billettsalg for passasjertransport, og tilgang til audiovisuelle medietjenester.
  • Mikroforetak som leverer tjenester (færre enn 10 ansatte og under 2 millioner euro i omsetning) er i stor grad unntatt; produsenter og de fleste nettbutikker er det ikke.
  • EAA er atskilt fra webdirektivet (2016/2102), som dekker offentlig sektors nettsider og apper. Mange virksomheter omfattes av begge.

En merknad for norske virksomheter

Norge er i EØS, ikke EU. Per august 2026 er gjennomføringen fortsatt forsinket i Norge, Island og Liechtenstein, og det er fortsatt uklart når EAA blir en del av EØS-avtalen og norsk rett. Virksomheter som bare opererer i Norge, følger det gjeldende norske IKT-regelverket: omfattede private nettsteder bruker 35 kriterier på nivå A og AA fra WCAG 2.0, omfattede private apper bruker 29 krav fra WCAG 2.1, offentlige nettsteder bruker 48 krav fra WCAG 2.1, og offentlige apper bruker 42. Norske virksomheter som tilbyr produkter eller tjenester omfattet av EAA til forbrukere i EU, må vurdere og oppfylle reglene i de aktuelle EU-markedene; etablering utenfor EU er ikke i seg selv et unntak.

Den praktiske sjekklisten

  1. Avklar virkeområde og jurisdiksjon: identifiser produkt- eller tjenestekategori, EU-markeder, nasjonal gjennomføringslov, unntak og eventuell vurdering av uforholdsmessig byrde.
  2. Velg et mål for webutvikling, som WCAG 2.2 AA, og koble det deretter til øvrige krav som gjelder for produktet, tjenesten, informasjonen og dokumentasjonen.
  3. Kjør automatiske kontroller for støttede deterministiske feil, som kontrast, programmatiske navn, skjemaetiketter og utvalgte ARIA-mønstre.
  4. Gjør manuell gjennomgang for skjønnsbaserte kriterier: meningsfull alt-tekst, leserekkefølge, feilretting, innloggede flyter.
  5. Dokumenter samsvar: ta vare på teknisk dokumentasjon og, der det kreves, en tilgjengelighetserklæring.
  6. Sett opp overvåking: tilgjengelighet svekkes med hver lansering – skann jevnlig, ikke bare én gang.
Et stilisert kart over Europa der nasjonale rammeverk (Tyskland BITV, Frankrike RGAA, Spania UNE 139803, Italia Legge Stanca, Irland NDA, Storbritannia PSBAR) alle kobles til en felles WCAG / EN 301 549-kjerne.
Nasjonale rammeverk skiller seg i navn og tilsyn, men deler en teknisk kjerne av WCAG / EN 301 549.

Nasjonale rammeverk i EØS bygger på samme kjerne

Opererer du over landegrenser, møter du nasjonale instrumenter med egne virkeområder, unntak, tilsynsorganer og dokumentasjonskrav. WCAG og EN 301 549 gir en nyttig teknisk kjerne for webarbeid, men WCAG-samsvar alene dokumenterer ikke samsvar med alle nasjonale regler eller EAAs bredere produkt- og tjenestekrav.

  • Tyskland – BITV 2.0: føderal forskrift for tilgjengelig IKT, i tråd med EN 301 549 / WCAG.
  • Frankrike – RGAA: et referansegrunnlag for offentlig sektor med en egen nasjonal testkatalog koblet til WCAG-suksesskriterier.
  • Spania – UNE 139803: UNE-standarden som uttrykker IKT-tilgjengelighetskrav, i tråd med internasjonal praksis.
  • Italia – Legge Stanca (lov 4/2004) og AgID: WCAG-baserte krav pluss nasjonal overvåking og egenerklæring.
  • Irland – NDAs Code of Practice og det irske regelverket som gjennomfører webdirektivet (samme WAD / EN 301 549-familie).
  • Storbritannia – PSBAR 2018 (Public Sector Bodies Accessibility Regulations, av og til skrevet PSBR) pluss plikten i Equality Act 2010. Storbritannia er utenfor EU/EØS, men bruker samme WCAG-familie.

Spørsmål og svar

Kan en EAA-test bekrefte juridisk etterlevelse automatisk?

Nei. En EAA-test kan hjelpe med å finne tekniske tilgjengelighetsfeil og organisere dokumentasjon, men tilgjengelighetsdirektivet avhenger også av virksomhetstype, produkt- eller tjenestekategori, nasjonal gjennomføring og menneskelig vurdering.

Hvilken standard bør en EAA-skanning bruke?

EN 301 549 er en viktig teknisk referanse, men v3.2.1 er i dag harmonisert for webdirektivet, ikke som EAA-standard. Revisjonen som skal støtte EAA er fortsatt i standardiseringsprosessen. WCAG 2.2 AA er et nyttig mål for webutvikling, ikke et automatisk EAA-samsvarsresultat.

Hvem må forberede seg på tilgjengelighetsdirektivet?

Mange private tjenester som selges til EU-forbrukere er omfattet, blant annet netthandel, forbrukerbank, elektronisk kommunikasjon, passasjertransportinformasjon, e-bøker og enkelte digitale produkter. Mikroforetak som leverer tjenester har unntak, men nettbutikker og produsenter bør likevel vurdere pliktene sine.

Kilder