Sjekkliste for tilgjengelighetsdirektivet (EAA)

Tilgjengelighetsdirektivet (EAA), direktiv (EU) 2019/882, er den første EU-loven som krever at også produkter og tjenester i privat sektor skal være tilgjengelige. Det gjelder i EUs medlemsland fra 28. juni 2025. Denne sjekklisten forklarer hvem som er omfattet, hvordan de tekniske kravene kobles til WCAG, og hva du faktisk bør gjøre – uten skremselsretorikken som konkurrenter lener seg på.

Lov mot standard: EAA og EN 301 549

Hold to ting fra hverandre. EAA er loven: den sier at visse produkter og tjenester skal være tilgjengelige. EN 301 549 er den europeiske tekniske standarden: den sier hvordan, ved å peke på WCAG. Å oppfylle den harmoniserte standarden gir en presumsjon om samsvar med direktivets tekniske krav.

Hvem er omfattet

• Produkter: datamaskiner og operativsystemer, smarttelefoner, TV-er med digitale tjenester, betalingsterminaler, minibanker, billett- og innsjekkingsautomater, e-lesere.
• Tjenester: netthandel, banktjenester for forbrukere, elektronisk kommunikasjon, e-bøker, informasjon og billettsalg for passasjertransport, og tilgang til audiovisuelle medietjenester.
• Mikroforetak som leverer tjenester (færre enn 10 ansatte og under 2 millioner euro i omsetning) er i stor grad unntatt; produsenter og de fleste nettbutikker er det ikke.
• EAA er atskilt fra webdirektivet (2016/2102), som dekker offentlig sektors nettsider og apper. Mange virksomheter omfattes av begge.

Den praktiske sjekklisten

1. Avklar omfang: selger du et omfattet produkt eller en tjeneste til EU-forbrukere? Da gjelder EAA uansett hvor du holder til.
2. Velg kravnivå: WCAG 2.2 AA (dekker dagens 2.1-krav og er fremtidssikret for EN 301 549-oppdateringen).
3. Kjør en automatisk skanning og rydd de deterministiske feilene: kontrast, navn/roller/verdier, skjemaetiketter, tastaturbetjening.
4. Gjør manuell gjennomgang for skjønnsbaserte kriterier: meningsfull alt-tekst, leserekkefølge, feilretting, innloggede flyter.
5. Dokumenter samsvar: ta vare på teknisk dokumentasjon og, der det kreves, en tilgjengelighetserklæring.
6. Sett opp overvåking: tilgjengelighet svekkes med hver lansering – skann jevnlig, ikke bare én gang.

Nasjonale rammeverk i EØS bygger på samme kjerne

Opererer du over landegrenser, møter du nasjonale instrumenter med egne navn, tilsynsorganer og rapporteringskrav. For web er de i all hovedsak formet av WCAG / EN 301 549: oppfyll WCAG 2.1 / 2.2 AA, så har du tatt det tekniske tungløftet. Det som skiller seg er først og fremst jurisdiksjon, virkeområde og ordlyden i tilgjengelighetserklæringen.

• Tyskland – BITV 2.0: føderal forskrift for tilgjengelig IKT, i tråd med EN 301 549 / WCAG.
• Frankrike – RGAA: et referansegrunnlag for offentlig sektor med en egen nasjonal testkatalog koblet til WCAG-suksesskriterier.
• Spania – UNE 139803: UNE-standarden som uttrykker IKT-tilgjengelighetskrav, i tråd med internasjonal praksis.
• Italia – Legge Stanca (lov 4/2004) og AgID: WCAG-baserte krav pluss nasjonal overvåking og egenerklæring.
• Irland – NDAs Code of Practice og det irske regelverket som gjennomfører webdirektivet (samme WAD / EN 301 549-familie).
• Storbritannia – PSBAR 2018 (Public Sector Bodies Accessibility Regulations, av og til skrevet PSBR) pluss plikten i Equality Act 2010. Storbritannia er utenfor EU/EØS, men bruker samme WCAG-familie.

En merknad for norske virksomheter

Norge er i EØS, ikke EU. Per midten av 2026 er EAA ikke tatt inn i EØS-avtalen og er ennå ikke norsk rett – den nasjonale gjennomføringen er forsinket. Norske virksomheter som kun opererer i Norge følger fortsatt det eksisterende IKT-regelverket (WCAG 2.1 og 48/35-skillet). Men norske virksomheter som selger produkter eller tjenester inn i EU må allerede følge EAA i de markedene fra 28. juni 2025. Se vår egen guide om tilgjengelighetserklæring for selve arbeidsflyten.